Notes

Islam prøve:
De fem søylene:
Islams tro uttyrkker seg praktisk og rituelt i de fem søylene. Praktisering av de fem søylene muslimer først og fremst viser sin tilhørighet. De fem søylene er religiøse plikter som gjelder begge kjønn. De har sitt utsrping i Koranen, men det er i Hadith de får sin endelige utforming.
Shahada – trosbekjennelsen:
“Det er ingen guddom uten gud, og mohammed er hans sendebud” Når barn blir født får de det hvisket i øret. Også det man sier når man dør. Starten på kaptillet og avsluttelsen. Også konverteringen krever at man sier den
Salah – bønnen:
Muhammed “Bønn er nøkkelen til paradis” Står sentralt i muslimers rituelle liv, man hengir seg til gud ved å falle på teppet, man ber 5 ganger om dagen man må være ren før man ber, to former den lille og den store. Viktigste bønn er middagsbønnen i moskeen på fredager.
Zakah – den religiøse skatten:
Hjelp til fattige er sentralt i mange religioner. Zakah er er religiøs skatt som alle må betale av sitt årlige overskudd. Den utgjør 2.5 prosent av det overskuddet, er det ikke overskudd betaler man ikke noe, og er man fattig mottar man.
Saum – fasten:
Ramadan er den niende måneden og den viktigste. I ramadan 610 fikk Muhammad de første åpenbaringene fra Gud. Særlig den 27. natten og den blir kalt maktens natt og er en våkenatt i moskeer. Ramadan preges av faste, bønn og resitasjon fra koranen men også stort fellesskap. Faster fra før soloppgang til solnedgang. Ramadan avsluttes med stor fest id.
Hadsj – pilegrimsreisen:
For muslimer er det en religiøs plikt å dra på pilgrimsferd til Mekka en gang i livet i måneden hadsj hvis de har råd til det. Mer enn 2 mill mennesker reiser hvert år på hadsj. Man må være muslim for å bo i byen, og kvinner kan ikke reise alene. Pilgrimene oppholder seg ti dager i Mekka. Her utfører de riter som alle er knyttet til Ibrahim.





Etikk:
Gudstro og handling henger sammen i Islam. Gud har skapt alle mennesker og skaperverket og derfor handler mennesker mot Guds vilje hvis de skader hverandre eller ødelegger naturen. På denne måten kan troen også gi motivasjon til gode gjerninger. Sentrale verdier i islamsk etikk er rettferdighet, sjenerøsitet, ærlighet og omsorg for andre. Fellesskapet både det religiøse fellesskapet og familie er viktige arenaer der slike etiske verdier trer fram. Forholdet til Gud er i islam knyttet til de fem søylene, som anses å være evige og uforanderlige. Forholdet til medmennesker handler om å fremme et godt liv i verden. Her er det større grad av variasjon og ulike vurderinger. Likevel er det lang tradisjon for å systematisere forpliktelsene i konkrete normer og regler.
Sharia:
Utformingen av egen islamsk rettstradisjon skjøt for alvor på 800-tallet. Målet var å avklare hva som var Guds vilje for mennesker og samfunn. Grunnlaget ble koranen og hadith. I dette arbeidet sto tanken om en guddommelig lov, sharia, sentralt. Sharia skiller mellom hala og haram, mange nyanser mellom disse punktene. Skilsmisse er tillat, svin er lov om det var liv/død.
Tolkningsprinsippene:
Der de religiøse tekstene ikke har holdt har rettlærde brukt analogi, enighet og itijihad. Hasj ikke lov. Enighet handler om at de rettlærde står sammen. Eksempel er fastleggelsen av hadith-samlingene. Itjihad – den personlige anstrengelsen – viser til det arbeidet rettlærde gjør når de utvikler leveregler på bakgrunn av Koranen og hadith.
Mennesket og naturen:
Naturen er skapt for å glede mennesket, naturen = gave fra gud. Mennesket er guds forvalter og skal ta vare på naturen. Miljøproblemene har fått muslimer til å forme naturetikk. Menneskets oppgave er å finne sin plass i den store sammenhengen. Det er veldig viktig i Islam å ta vare på gaven fra gud.








Ulike retninger:
To hovedretninger men flere mindre retninger.
85-90% = sunnitter, 10-15% shiitter. Grunnen til splittelsen er uenighetene som oppstod etter at Muhammed døde. Det var enighet om at lederrollen skulle overføres til en stedfortreder – en kalif. De fleste hevdet at medlemmer av Quraysh-stammen hadde krav på embetet. Mange holdt derimot på Ali, som var profetens fetter, gift med Muhammads datter Fatima og i tillegg hans barndomsvenn. De hevdet at profeten hadde overlatt embetet til Ali og sønnen hans, som var hans nærmeste slekt. Gruppen kalte seg shi’at Ali eller Alis parti dette er utgangspunktet for shia. Men det var flertallet som vant fram og senere da Alli og sønnen Hussein ble drept var splittelsen mellom flertallet og mindretallet et faktum. Sunnimuslimer betegner de fire første kalifene som “de rettledede kalifene”. Deres styringstid står for mange som en gullalder. For shiamuslimer derimot er bare den fjerde kalifen Ali som regnet som rettledet, fordi han var i slekt med Muhammad. Innenfor shia-islam bruker man ikke betegnelsen kalif men imam. Ali ble den første imam. Imam rommet her mye mer enn i sunniislam, der imam betyr bønneleder. Shia = Iran, Irak, Libanon og Pakisten. Trosgrunnlaget er felles for både sunni og shia, og det er heller ikke store forskjeller i praksisen. Men når shia sier fra trosbeskjennelsen føyer de til en velsignelse av Muhammeds familie.
Sentrale trekk:
Islam vokste på 600 tallet på arabiske halvøya. Den gang var det mange polyteister i Mekka. Læren om Gud er svært viktig i Islam, både skaper og dommer. Alt starter og avsluttes av Gud. Koranen er guds ord som er formidlet gjennom engelen Jibril til profeten.
Trosartiklene:
Artiklene kan variere i inndeling, hovedinnholdet er troen på en gud, på englene, bøkene og profetene, på dommedag og på livet etter døden.
Engler: Englene er skapt av Gud til ulike oppgaver. Hvert menneske blir fulgt av to stk, en som noterer det bra og en dårlig. På dommedagen legger englene listen fram for gud. I tilleg til englender finnes det noen usynlige ånsdevesener kalt djinner.
Guds bøker: Koranen er ikke første boken mennesker fikk fra gud. Det viktigste er at det er den siste. Før Mohammed fikk moses toraen, david salmenes bok og isa evangeliet.
Guds profeter: Guds budskap kommer til menneskene gjennom erkeengelen Jibril. Slike personer blir kalt profeter. Den siste profeten er Mohammed alle profeter må behandles med respekt.
Dommedagen og livet etter døden: Viktig å tro på dommedagen, livet her er et forstadium til det egentlige livet som først følger etter dommedagen. Ingen vet når dagen kommer, men det er viktig å være forberedt, det vil si gjøre gode gjerninger. Alle som lever skal stå opp og stå foran gud helvete/paradis. Man kan komme til paradiset fra helvete.
Profeten Muhammad:
Muhammad er viktig både som profet, religionsstifter og politisk leder. Muahmmed er stort fordi det var til han Jibril på gudsvegne ga koranen til. Andre tekstsamlingen Hadith er enda tettere knyttet til Muahmmed. Forskere er enighet om at Muhammad er en historisk person.
Muhammed ble født i Mekka i nåværende Saudi Arabia. Faren døde før han ble født, og moren døde når han var 6 år, det var onkelen som tok vare på han. Han ble handelsmann og fikk oppdrag av en rik kjøpsmannsenke å føre en karavane til Syria. Han giftet seg senere med denne enken. I år 610 mottak han budskapet fra Gud og stod fram som profet i Mekka. Etter hvert dannet det seg en liten menighet rundt Muhammad. Men han møtte mye motstand fra handelsmenn som var redd at nektelsen på polyteismen kunne føre til økonomisk tap. De likte heller ikke ansvar og solidaritet for de fattige. Da onkelen døde reiste Mohammed med tilhengerne nordover til nabobyen Medina. Han hadde 3 viktige funksjoner i medina. Han var religiøs forkynner som ledet bønnene og holdt prekener, en politisk leder som var engasjert i samfunnsspørsmål og en millitær leder og hærfører. Etter 8 år i medina erobret Muhammad Mekka med en stor hær. Kaba ble utpekt til islams helligdom. Samfunnet som Muhammad bygde opp i Medina er et idealt samfunn for Islam og blir kalt umma.
Menneskesyn:
Muhammad er enestående menneske i islam, men innefor normativ islam regnes som kun et menneske. Menneskene er skapt av gud er høyest oppe, over englene. De er skapt av gud til å være hans forvalter på jorda. Den tenker at alle mennesker er født muslimer.