Notes

Maktstatens oppkomst:
• Maktstatens vekst skjedde gradvis gjennom historien, men noen av de viktigste grunnene inkluderer behovet for sentralisert styring for å opprettholde orden, beskytte mot eksterne trusler og regulere økonomien. Teknologiske fremskritt, som våpen og kommunikasjonsmidler, bidro også til styrkingen av sentralmakten.
• Renessansen var en periode med stor kulturell og intellektuell oppblomstring i Europa på 1300- og 1400-tallet. Denne perioden var preget av en revitalisering av interesse for kunst, vitenskap, litteratur og humanistiske ideer fra antikken. Når vi ser på renessansen med fokus på historie, kan vi se hvordan den påvirket forståelsen av fortiden og formet historiefaget slik vi kjenner det i dag.Gjenoppdagelsen av antikkens skrifter: En av de mest betydningsfulle aspektene ved renessansen var gjenoppdagelsen av klassiske greske og romerske tekster. Dette inkluderte historiske verk som skildret antikkens kultur, politikk og samfunn. Disse gamle tekstene inspirerte til en ny tilnærming til historie og la grunnlaget for moderne historisk forskning.Humanismens fremvekst: Humanismen var en filosofisk og intellektuell bevegelse som satte mennesket i sentrum av tanken. Humanistene søkte å forstå fortiden ved å studere og tolke antikkens tekster på nytt, samtidig som de la vekt på individets potensial og verdighet. Denne humanistiske tilnærmingen til historie førte til en økt interesse for individuelle livshistorier og biografier.
• 30-årskrigen, som varte fra 1618 til 1648, var en av de mest ødeleggende og komplekse konfliktene i Europas historie. Her er noen viktige punkter om krigen:Religiøse konflikter: 30-årskrigen startet som en religiøs konflikt mellom protestantiske og katolske stater i Det tysk-romerske riket. Protestantiske fyrster og byer motsatte seg den katolske keiserens forsøk på å begrense religiøs frihet og styrke katolisismen.Politisk maktkamp: Konflikten eskalerte raskt til en maktkamp mellom europeiske stater om politisk dominans og territoriell kontroll. Store europeiske makter som Frankrike, Spania, Sverige og det habsburgske Østerrike var involvert i krigen og kjempet om innflytelse i Sentral-Europa.Faseinndeling: 30-årskrigen kan grovt deles inn i fire faser: den bohmiske fasen (1618-1625), den danske fasen (1625-1629), den svenske fasen (1630-1635) og den franske fasen (1635-1648). Hver fase hadde forskjellige aktører og konfliktdynamikk.Ødeleggende konsekvenser: Krigen førte til enorme lidelser og ødeleggelser i hele Sentral-Europa. Befolkningen ble decimert av krigens herjinger, hungersnød og sykdommer. Byer og landsbyer ble ødelagt, og økonomien ble alvorlig svekket.Westfalerfredene: Krigen endte med Westfalerfredene i 1648, som etablerte prinsippet om territoriell integritet og suverenitet for de tyske statene i Det tysk-romerske riket. Fredsavtalene markerte også begynnelsen på nedgangen for det tysk-romerske riket og den økte makten til nasjonalstatene i Europa.Religiøse og politiske følger: 30-årskrigen førte til at Europa gikk inn i en periode med religiøs toleranse og økt nasjonalisme. Det svekket også den politiske makten til keiseren og førte til etableringen av en mer desentralisert statsstruktur i Sentral-Europa.
• Eneveldet: Eneveldet er en politisk modell der all makt er konsentrert i hendene på én person eller en monark. Monarken har absolutt autoritet og kontroll over regjeringen og lovgivningsprosessen. Dette betyr at monarken kan ta beslutninger uten å måtte konsultere eller få godkjenning fra andre politiske organer eller representanter.
• I en konstitusjonell monarki har monarken begrenset makt, og han eller hun må operere innenfor rammene fastsatt av grunnloven og lovene som vedtas av det lovgivende organet. Monarken kan ha seremonielle plikter og representere nasjonen, men den faktiske politiske makten ligger vanligvis hos et valgt organ, som et parlament eller en regjering.Rollen til monarken: I en konstitusjonell monarki er rollen til monarken ofte seremoniell og symbolsk.

Eksempler på historiske hendelser inkluderer Den spanske erobringen av Aztekerriket i 1519-1521, oppdagelsen av Amerika av Christofer Columbus i 1492, renessansen og dens påvirkning på kunst, vitenskap og samfunnsliv, samt den engelske borgerkrigen på midten av 1600-tallet.

Europas ekspansjon var drevet av faktorer som teknologiske fremskritt, som forbedret sjøfart og våpen, økonomisk motivasjon for å finne nye handelsruter og marked, samt politisk ønske om å utvide makt og territorium. Dette førte til oppdagelsen og koloniseringen av nye kontinenter og samfunn.


Kristendommen ble brukt både til å rettferdiggjøre kolonisering og undertrykkelse av innfødte samfunn, samtidig som den ble brukt som en kraft for frigjøring og menneskerettigheter. Mange misjonærer spilte en rolle i koloniseringen, men det var også kristne som motsatte seg slaveriet og arbeidet for dets avskaffelse.

Reformasjonen var en religiøs, kulturell og politisk bevegelse som startet på 1500-tallet i Europa og hadde dype og varige konsekvenser for samfunnet. Her er noen viktige punkter om reformasjonen:
• Bakgrunn: Reformasjonen oppsto som et resultat av kritikk mot den katolske kirken for korrupsjon, teologiske uenigheter og misbruk av makt. Mange reformatorer, som Martin Luther, John Calvin og Huldrych Zwingli, utfordret kirkens doktriner og praksis, og oppfordret til en tilbakevending til de bibelske og apostoliske prinsippene.
• Martin Luthers rolle: Martin Luther, en tysk munk og teolog, regnes ofte som den sentrale figuren i reformasjonen. I 1517 publiserte Luther sine 95 teser, som kritiserte kirkens praksis med salg av avlatsbrev og utfordret kirkens autoritet. Dette førte til en spaltning i den katolske kirken og startet reformasjonen.
• Spredning av reformatoriske ideer: Reformatoriske ideer spredte seg raskt gjennom Europa takket være oppfinnelsen av trykkpressen. Luther oversatte Bibelen til tysk slik at vanlige mennesker kunne lese den, og andre reformatorer gjorde det samme på sine morsmål. Dette førte til en økt tilgjengelighet av religiøse tekster og bidro til å styrke den protestantiske bevegelsen.
• Religiøs splittelse: Reformasjonen førte til splittelse i den kristne kirken, med dannelsen av nye protestantiske kirkesamfunn som lutheranisme, kalvinisme, anglikanisme og andre. Disse kirkesamfunnene hadde forskjellige teologiske overbevisninger og praksiser, men de delte alle en avvisning av kirkens hierarki og lære.
• Politisk og sosial påvirkning: Reformasjonen hadde også politiske og sosiale konsekvenser. Det førte til konflikter mellom ulike religiøse grupper og styrket nasjonalstatenes makt på bekostning av den universelle autoriteten til pave og keiser. Reformasjonen bidro også til fremveksten av individualisme, lesning og utdanning, og la dermed grunnlaget for opplysningstiden.
• Langsiktige konsekvenser: Reformasjonen hadde varige konsekvenser for Europa og verden. Den førte til etableringen av protestantiske kirkesamfunn som spilte en viktig rolle i samfunns- og kulturell utvikling. Den stimulerte også religiøs toleranse og førte til økt religiøs mangfoldighet og pluralisme i samfunnet.

Kilder i historiefaget kan være primære (samtidsdokumenter), sekundære (historiske analyser) eller arkeologiske funn. Disse kildene kan brukes til å forstå fortiden, men de må vurderes kritisk for deres troverdighet, bias og kontekstuelle relevans.

• Trekanthandelen:
• Trekanthandelen var handelen mellom Europa, Afrika og Amerika på 1500- og 1600-tallet. Den besto av tre hovedruter: fra Europa til Afrika med varer som våpen og tekstiler for å bytte til slaver, fra Afrika til Amerika med slaver, og deretter fra Amerika til Europa med råvarer som sukker, tobakk og bomull.
• Den columbianske utvekslingen:
• Den columbianske utvekslingen var utvekslingen av planter, dyr, sykdommer og ideer mellom den nye og gamle verden etter Christofer Columbus' oppdagelse av Amerika i 1492. Den førte til store endringer i økosystemer og samfunn, inkludert spredning av avlinger som poteter og mais, samt sykdommer som malaria og kopper.
• Conquistador:
• Conquistadorer var spanske oppdagere og erobrere som utforsket og erobret store deler av Amerika på 1500-tallet. De var kjent for sine militære erobringer, spesielt i Sør-Amerika og Mexico, og spilte en nøkkelrolle i den spanske koloniseringen av Amerika.
• Reformasjonen og motreformasjonen:
• Reformasjonen var en religiøs bevegelse på 1500-tallet som utfordret den katolske kirkes autoritet og førte til etableringen av protestantiske kirker. Motreformasjonen var den katolske kirkes respons på reformasjonen, som inkluderte reformer innenfor kirken, kampen mot kjetteri og etableringen av jesuittordenen.
• Eneveldet:
• Eneveldet er en politisk modell der all makt er konsentrert i hendene på én person eller en monark. Monarken har absolutt autoritet og kontroll over regjeringen uten å måtte ta hensyn til andre politiske organer eller representanter.
• Kalvinismen:
• Kalvinismen er en kristen teologisk og religiøs retning som ble grunnlagt av Jean Calvin på 1500-tallet. Den legger vekt på Guds suverenitet, predestinasjon og personlig fromhet. Kalvinismen hadde en betydelig innflytelse på europeisk religion og kultur, spesielt i Sveits, Nederland og deler av Tyskland.
• Merkantilismen:
• Merkantilismen var en økonomisk politikk som var populær i Europa på 1600- og 1700-tallet. Den fokuserte på å øke statens rikdom og makt gjennom kontroll av handel, akkumulering av edle metaller og styrking av nasjonens økonomi gjennom proteksjonistiske tiltak som toll og subsidier.


1. Trekanthandelen: Dette refererer til handelsrutene som ble etablert mellom Europa, Afrika og Amerika under kolonitiden. Varer som slaver, sukker, tobakk og varer fra Europa ble utvekslet mellom disse kontinentene.
2. Den columbianske utvekslingen: Dette var utvekslingen av planter, dyr, sykdommer og ideer mellom den nye og den gamle verden etter Christopher Columbus' reiser til Amerika. Den hadde en betydelig innvirkning på både den økologiske balansen og kulturen i begge verdensdelene.
3. Conquistador: Dette var de spanske erobrerne som erobret og koloniserte store deler av Amerika på 1500-tallet, spesielt i områder som nå er Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika.
4. Reformasjonen og motreformasjonen: Reformasjonen var en religiøs bevegelse på 1500-tallet som protesterte mot korrupsjonen i den katolske kirken og førte til opprettelsen av protestantiske kirker. Motreformasjonen var den katolske kirkens respons på reformasjonen, som inkluderte reformer internt og forsøk på å bekjempe spredningen av protestantismen.
5. Eneveldet: Dette er et politisk system der en enkelt person, vanligvis en konge eller dronning, har all makt og autoritet. Eneveldet var vanlig i Europa på 1600- og 1700-tallet.
6. Kalvinismen: Dette er en reformert kristen teologisk tradisjon som ble grunnlagt av John Calvin på 1500-tallet. Den legger vekt på læren om forutbestemmelse, autoritet i Bibelen og et strengt etisk liv.
7. Merkantilismen: Dette var en økonomisk doktrine som var vanlig i Europa på 16. til 18. århundre, som la vekt på å opprettholde et handelsbalanseoverskudd for å øke nasjonal rikdom og makt. Det var preget av statlige reguleringer, kolonialisme og proteksjonisme.

Inkvisisjonen refererer til en serie av rettslige og religiøse institusjoner i den romersk-katolske kirken som ble etablert for å oppdage, undersøke og straffe personer som ble anklaget for kjetteri, altså avvik fra kirkens lære. Den mest kjente inkvisisjonen er den spanske inkvisisjonen som ble etablert på slutten av det 15. århundre og hadde som hovedmål å bekjempe kjetteri, spesielt i forbindelse med de konverterte jødene og muslimer i Spania.


Freden i vestkanten- 30 års krigen slutta

Magna karta: dokument avtale som går uttpå at kongen også var underlagt under loven og at alle hadde rettigheter som ikke kunne fratas .

Renessansen: gjenfødelse. Kunnskap om mennesker. Mennesker var sentralt. Fokus på enkelte, boktrykker kunst. Og astrologisk kunskap.

Christoffer