Notes

Oppgaven:

Filosofisk naturalisme er oppfatningen om at det eneste som eksisterer er virkeligheten slik naturvitenskapene beskriver den, eller at naturvitenskapens metoder er de eneste metodene som kan skaffe oss kunnskap om virkeligheten.

Mens David Hume og Charles Darwin blir regnet som viktige premissleverandører for naturalismen, har for eksempel René Descartes og Immanuel Kant synspunkter som tilsynelatende bryter med det naturalistiske verdenssynet. Selv om varianter av naturalisme er utbredt blant filosofer i dag, er det ikke åpenbart hvordan man skal gjøre rede for blant annet moralske verdier, matematiske størrelser, rasjonalitet, bevissthet, fri vilje og formål innenfor et naturalistisk verdensbilde.

Diskuter hva det innebærer å være en naturalist, og drøft naturalismen ut fra en eller flere sentrale filosofer og problemstillinger i pensum.

Relevant pensumlitteratur
Dybvig, Dybvig og Wyller, Tanke og handling, kap. 7, 9, 10, 12 og 15.

Anbefalt tilleggslitteratur
Clark, K. J. (2016). Naturalism and its Discontents. The Blackwell Companion to Naturalism. Oxford: Blackwell, 1-15.
Jacobs, J. “Naturalism” . Internet Encyclopedia of Philosophy

Besvarelse:
Det som er spennende med filosofisk naturalisme er at mange allerede anser den som vitenskap, ved de fleste aspekter. Men kan naturalismen gi en hundre posent riktig kunnskap ved alle tilfeller? I den sammenheng skal denne teksten sette søkelys på Descartes og Darwins synspunkter angående fri vilje, samt skal jeg diskutere hva det vil si å være en naturalist.

Del 1
Filosofisk naturalisme vil innebære at alt kan forklares med naturvitenskapelige metoder. Enten om det gjelder en soloppgang eller bevissthet. Selv om denne definisjonen kan virke en entydig, er det også uenigheter innenfor naturalismen, det kommer jeg tilbake til senere. For å få en bedre forståelse av naturalismen kan det være lurt å ta en nærmere titt på hva naturvitenskapelig metode er.

Det er en generell konsensus om naturvitenskapelig metode er et forsøk på å forklare fenomener ved å observere dem og teste ulike teorier slik at de stemmer med observasjonene. Premisset for en naturvitenskapelig metode er at det man prøver forklare «eksisterer» i henhold til naturlovene.
fallgruver
Det kan også være interessant å se på om naturvitenskapelige metoder noensinne har vært dirkete galt. Gjennom historien finnes det mange eksempler på hvordan en vitenskapelig teori som ble antatt korrekt, senere ble motbevist. For eksempel trodde man at lys ikke ble påvirket av tyngdekraft siden det ikke har masse, beskrevet med Newtons andre lov. Senere observerte vi at lys bøyes rundt store tyngdekrafts felt, altså selv om lys ikke har masse oppfører den seg som om den har masse. Nødvendigvis betyr ikke det at selve den naturvitenskapelige metoden er gal, bare en mangel på observasjoner/forkunnskaper. Hvordan betyr det at alt vi vet, ikke er galt. På det sett og vis kan man si at vitenskapen er full av fallgruver.

Samtidig er det umulig å ha noen som helt fremgang hvis tviler alt. En av de som anerkjente denne problematikken er Rene Descartes. Med den metodiske tvilen postulerte han at
«[…] hvor alt som ikke er absolutt sikkert settes til side, tilsvarer å jevne den gamle (u)orden med jorden, og erstatte den med metodens klare linjer.» s195
Dette kan oversettes til selve essensen i filosofisk naturalisme. I bunn og grunn innebærer naturalismen at man har bare har tillit til det som kan forklares ved hjelp av naturlovene, mens alt som ikke kan underbygges av naturvitenskapelig metode forkastes.

Det er vanskelig å finne en naturlov som forklarer fenomener et enkelt individ opplever som følelser, tro eller fri vilje, ettersom det er umulig å måle den empiriske dataen. Darwin var en av dem som mente at fri vilje kunne bli beskrevet ved hjelp av naturvitenskapelig metode.
“With respect to free will, seeing a puppy playing cannot doubt that they have free will, if so all animals, […]Now free will of oyster, one can fancy to be direct effect of organization, by the capacities its senses give it of pain or pleasure.
When a man says I will improve my powers of imagination, & does so, is not this free will, — he improves the faculty according to usual method, but what urges him, — absolute free will, motive may be anything ambition, avarice, etc., “ 197-198
Det som star i utdraget her er at mennesket ikke har noe mer fri vilje enn en hvilken som helst skapning, bare en mer intrikat illusjon om fri vilje. Det er til syvende og sist er motivet om å overleve, som styrer alle valg vi tar. Altså hevder Darwin at evolusjonsteorien er naturloven som beskriver fri vilje.

Litt senere i samme bok hevder han og at fri vilje er synonymt med tilfeldighet (s.198). Hvorvidt utsagnet gjør Darwin til en determinist, kommer veldig an på hva men legger i ordet tilfeldighet. Dette kan vi illustrere med to tilfeller. Scenario en er at, etter en tilfeldig årsakskjede er det forhåndsbestemt hvilket valg en bestemt person vil ta, på bakgrunn av alle årsakene som påvirker valget. Scenario to er at, etter en bestemt årsakskjede er det tilfeldig hvilket valg en bestemt person vil ta. I begge tilfeller kan vi si at fri vilje er tilfeldig, men bare i det første tilfelle kan man med sikkerhet si at Darwin er deterministisk.

Med utgangspunkt i utdraget over kan man lage et induskjonsbevis. Hvis vi antar at mennesker har en større grad av fri vilje enn aper. La oss og anta at fri vilje egentlig er en evolusjonær tilpassing. Siden mennesker da har mer fri vilje enn aper betyr det at fri vilje har blitt mer prominent egenskap etter hvert som vi har utviklet oss. Det vil medføre at mennesker født 5000 år siden har mindre fri vilje enn mennesker født i nåtiden.
Darwin's Dice: The Idea of Chance in the Thought of Charles Darwin

En filosof som hadde vært sterkt uenig i dette beviset er Descartes. Han mente at naturlovene ikke kan forklare det indre slik som det ytre, fordi bevisstheten ikke er noe fysisk .209. Fri vilje som er en del av det indre, kan derfor ikke beskrives med vitenskapelig metode.
“This is because the will, or freedom of choice…simply consists in our ability to do or not do something.” S 40
Descartes mente at fri vilje simpeltent må eksistere, fordi mennesket har alltid et valg som kokes ned til å enten å gjøre eller ikke. Valget om å gjøre eller ikke er en form for tvil, dermed kan utdraget skrives om til «fri vilje består av evnen til å tvile». Det klassiske jeg tenker, altså er jeg, henger tett sammen med fri vilje. Eksempelvis hvis man tviler på et valg, betyr det at man finnes. På en måte kan man si at fri vilje gir oss egenskapen til å tvile, for hvordan kan vi tvile uten fri vilje?

I motsetning til Darwin, mente Descartes at Gud ga oss fri vilje. Det er via gudsbeviset Descartes forklarer res cogitans. Argumentet er at ideen om Gud i seg selv er for perfekt for et han selv å ha funnet på, så den må komme fra Gud selv. Gud gav oss så fri vilje slik at vi kunne tenke selv, det er derfor mennesket er feilbarlig ifølge Descartes.

The Philosophical Writings of Descartes:
I tanke og handling står det at - Descartes mente de mest fundamentale sannhetene ikke kan erverves gjennom erfaringer, men finnes i sinnet naturlig (s.195). Dette kan virke problematisk med tanke på cogito ergo sum. Hvis et menneske får en åpenbaring som er en absolutt sannhet, vil det være umulig å betvile den. Det vil da frarøve den frie viljen. Ikke nødvendigvis om selve ideen om fri vilje er et bevis nok på at fri vilje eksisterer. Fri vilje kommer da til å bevise seg selv, fordi selv om en vet sannheten samtidig som man er klar over ideen om fri vilje, er det en slags realisering alene.
Avslutning- har ikke skrevet den ferdig enda
Jeg må si meg ening med Karl Popper når han sier at vi aldri kan oppnå 100% viten, iallfall når det gjelder fri vilje.